Kvifor more seg inne når ein kan mure seg ute?

Laurdag var det dugnad på å setje opp støttemuren bak huset. Vi brukte Asak ministøttemur, som verken skulle støypast eller leggast jern i. I sommar støypte vi fundamentet, så no var det klart for å stable 20-kilos mursteinar oppå. Dei låser seg i kvarandre, slik at muren hallar litt bakover og støttar jordmassane bak huset.

Vi fekk fantastisk god hjelp av pappaLeif, Stein Arne, Stein og Sveinar til muringa. Mødrene våra passa gutane og laga deileg fårefrikasse til middag. Stor hjelp dei også. TUSEN TAKK for at de er så hjelpsame og støttar oss i husbygginga.

PappaLeif hadde leigt ei nyttig lita maskin som var utruleg sterk. Mursteinane var såpass tunge at det heldt med to stk i ei vanleg trillebåre, medan den oransje hjelparen klarte 16 stk i slengen opp bakken. I tillegg var det enkelt å lesse singel opp i lastekassa med skuffa. :)



Etter fire timars arbeid og fem rader med mur måtte vi gje tapt for dårleg sikring og god tyngdekraft. Plutseleg seig 2/3 av muren overende. Vi hadde vurdert han som såpass sikker at vi hadde stabla stein på stein heilt til det skar seg. Konepone fekk nokre solide blåmerke, men elles var det ingen skadde. Heldigvis.

Etter ein liten og taus pustepause spytta vi i arbeidshanskane og rydda vekk knuste steinblokker, og pusla saman muren igjen. Det tok overraskande lite tid å rette opp att muren, og på slutten av dagen hadde vi fått opp til huset alle steinblokkene til muren, og fått sikra baksida av muren med stein, singel og jord. No veltar han i alle fall ikkje.







Vi ventar på nokre hjørne før vi kan ferdigstille austenden av muren. På vestsida må vi kutte til hjørna sjølve, så det vert kveldsprosjektet til mannbrann framover. Elles skal det sjølvsagt stellast til i bakken bakom huset, og så skal vi fylle meir singel mellom huset og muren. Alt til si tid. Ha ei nydeleg solskinsveke.